Guide til å velge psykolog

Det kan være en del å sette seg inn i når man skal søke hjelp for psykiske helseplager. Her er det samlet noe informasjon om de vanligste valgene man har når man søker behandling hos psykolog.

Hva slags behandling?

Det finnes flere typer psykologiske behandlingsmetoder som er vanlige, og som hjelper for mange typer psykiske vansker. De kanskje mest kjente er kognitiv terapi og psykodynamisk terapi, som begge er dokumentert å være effektive metoder. Ordet «kognitiv» referer til tanker, og kognitiv terapi baserer seg på å at vi kan skape endring ved å legge merke til, stille spørsmål ved og endre tankene våre. Tankene våre påvirker følelsene våre og handlingene våre. Psykodynamisk terapi tar utgangspunkt i en mer omfattende teori om menneskelig fungering, hvor metoden baserer seg på å undersøke og forstå hvordan ulike «deler» av psyken virker sammen – og gjennom innsikt i dette skape endring.

Eksponeringsterapi er en vanlig terapiform rettet mot angstlidelser, som handler om å utsette seg planmessig for det som skaper angst. Dette kan være avgrensede situasjoner eller objekter, som frykten for små rom (klaustrofobi) eller spesielle insekter, eller mer omfattende som sosial angst eller tvangstanker og handlinger som krever mye tid og krefter av personen.

Ofte er det nyttig med et faglig innspill på hva som er rette behandling, og dette er råd og veiledning man kan få hos fastlege, eller hos psykolog, som da kan viderehenvise om legen eller psykologen ikke selv tilbyr anbefalt behandling. Det kan også være nyttig å søke opp informasjon om ulike typer behandling, og å tenke gjennom hva en tror passer best for en selv.

Forskning på psykologisk behandling viser gjennomgående at ulike terapiformer har relativt samme effekt. Samtidig viser det seg at i hvilken grad man opplever en «match» med behandler; det vil si at man opplever å ha kommet til en person man opplever som kompetent, velmenende og som man får et godt samarbeid med, er vel så viktig.

Hva slags type behandler?

Titler som «psykoterapeut», «terapeut» eller «samtaleterapeut» ikke er beskyttede titler. Det vil si at alle i prinsippet kan kalle seg terapeut og tilby terapi. Noen terapeuter har gått en lengre utdanning, som gestaltterapeuter for eksempel, mens andre ikke nødvendigvis har noe utdanning.

Innen psykisk helsevern er psykolog en beskyttet tittel (det vil si at det krever en spesifikk formell utdannelse for å kunne bruke tittelen). Psykologer er autorisert som helsepersonell av Statens helsetilsyn, som er tilsynsmyndighet for helsepersonellet.

Psykiatere er leger med videreutdanning i psykiatri, mens psykologer har gått et 6-årig profesjonsstudium i psykologi. Psykiatere har som leger mulighet til å utskrive medisiner, noe psykologer ikke har. En psykologspesialist er en psykolog som etter utdannelsen har minst 5 års praksis, veiledning og kurs.

Flere yrkesgrupper med formell helse- eller sosialfaglig utdanning arbeider også som behandlere i det offentlige, for eksempel på distriktpsykiatriske sentre (DPS). På DPS kan for eksempel psykiatriske sykepleiere og sosionomer med videreutdanning arbeide som behandlere, men det er da et krav at det er en ansvarlig spesialist på vakt (psykiater, overlege, psykologspesialist).

Privat eller offentlig psykolog? 

Offentlige psykologtjenester

I det offentlige er behandling hos psykolog organisert enten i kommunale tilbud, eller som del av spesialisthelsetjenesten. Kommunale tjenester skal i utgangspunktet være lettere tilgjengelig (lavterskel-tilbud) og krever ofte ikke henvisning fra lege eller psykolog. Som regel er kommunale tjenester avgrenset til kortere behandlingsløp som 5-10 timer. Det kommunale tilbudet varierer fra kommune til kommune, og det ligger som regel informasjon på kommunes nettsider om behandlingstilbudet. Fastlege har ofte oversikt over kommunale hjelpetilbud, og fra år 2020 skal alle kommuner ha en kommunepsykolog.

Tilbudet i spesialisthelsetjenesten (SHT) er i større grad likt organiser i hele landet da det er statelig organisert. SHT er som navnet indikerer et mer spesialisert tilbud, og krever derfor henvisning fra lege eller psykolog, og man får så en vurdering på retten til behandling i SHT.

Tilbudet i SHT er enten ved distriktpsykiatriske sentre (DPS) eller hos avtalespesialister som arbeider som privatpraktiserende psykologer eller psykiatere. I henvisning blir det gjort en vurdering av blant annet hastegrad, og som regel har DPS kortere ventetid enn avtalespesialister.

I situasjoner der det er ønskelig med utredning av psykisk tilstand (altså å kartlegge og finne rett diagnose) er DPS som regel førstevalget. For behandling over lengre tid, der tilstand er mer avklart, er det vanligste offentlige tilbudet å søke behandling hos avtalespesialist. Avtalespesialister er psykologspesialister som er offentlig ansatt men som driver som selvstendig næringsdrivende.

Private psykologtjenester

Privatpraktiserende psykologer som ikke er avtalespesialister driver uten tilskudd fra det offentlige. Dette betyr at psykologen ikke nødvendigvis er psykologspesialist, og at det ikke er krav om henvisning for å starte behandling.

Hos private psykologer betales hele behandlingen av klienten selv, i motsetning til på DPS eller avtalespesialist der man betaler rundt 2000,- opp til et frikortbeløp. Fordelen hos private psykologer er at ventetiden som regel er langt kortere enn i det offentlige, som i en del tilfeller kan være mange måneder.