Guide til å velge psykolog

Det kan være en del å sette seg inn i når man skal søke hjelp for psykiske helseplager. Her er det samlet noe informasjon om de vanligste valgene man har når man søker behandling.

Hva slags type behandler?

Titler som «psykoterapeut», «terapeut» eller «samtaleterapeut» ikke er beskyttede titler. Det vil si at alle i prinsippet kan kalle seg terapeut og tilby terapi. Noen terapeuter har gått en lengre utdanning, som gestaltterapeuter for eksempel, mens andre ikke nødvendigvis har noe utdanning.

Psykolog er en beskyttet tittel (det vil si at det krever en spesifikk formell utdannelse for å kunne bruke tittelen). Psykologer er autorisert som helsepersonell av Statens helsetilsyn, som er tilsynsmyndighet for helsepersonellet. Dette innebærer også at psykologen er pliktig til å ha ansvarsforsikring knyttet til å gi helsehjelp, og at du har pasientrettigheter når du oppsøker psykolog.

Psykiatere er leger med videreutdanning i psykiatri, mens psykologer har gått et 6-årig profesjonsstudium i psykologi. Psykiatere har som leger mulighet til å utskrive medisiner, noe psykologer ikke har. En psykologspesialist er en psykolog som etter utdannelsen har minst 5 års praksis, veiledning og kurs.

Flere yrkesgrupper med formell helse- eller sosialfaglig utdanning arbeider også som behandlere i det offentlige, for eksempel på distriktpsykiatriske sentre (DPS). På DPS kan for eksempel psykiatriske sykepleiere og sosionomer med videreutdanning arbeide som behandlere, men det er da et krav at det er en ansvarlig spesialist på vakt (psykiater, overlege, psykologspesialist).

Hva slags behandling?

Det finnes flere typer psykologiske behandlingsmetoder som er vanlige, og som hjelper for mange typer psykiske vansker. De kanskje mest kjente er kognitiv terapi og psykodynamisk terapi, som begge er dokumentert å være effektive metoder. Noen psykologer tilbyr behandling som er kombinasjoner av virksomme elementer fra fra flere terapiretninger – intergrativ terapi – mens andre tilbyr en terapiform mer «rendyrket».

Dynamisk terapi er en behandlingsmetode med bakgrunn i en teori om menneskets psyke som betoner at vi kan drives av ulike krefter eller behov, og at en del av det som styrer oss i det daglige er oss ubevisst.

Behandlingen består da i å gi plass til å sette ord på å disse kreftene og behovene, og de følelsene som er knyttet til. Terapeutens rolle er å være med å utforske disse kreftene, ved å spørre når noe er uklart og bidra med erfaring og kompetanse for å øke innsikten i hvordan ulike krefter virker i deg som person.

I dynamisk terapi jobber man med følelser, tanker (kognisjon) og atferd. Endring skjer først og fremst gjennom økt innsikt i vaner og mønstre vi har blitt så vant til at de skjer «av seg selv» eller som nærmest tar for gitt.

Å i større grad «bli klar over» forhold ved en selv, som er med å styre en,  er derfor en rimelig forventning til dynamisk terapi. Dette er da kunnskap som den enkelte kan bruke i hverdagen for å ta valg for seg selv.

Kognitiv terapi er en behandlingsform som tar utgangspunkt i at tanker – for eksempel hvordan vi fortolker virkeligheten og oss selv – påvirker hvordan vi har det. Et premiss i kognitivt fokusert terapi er å ta utgangspunkt i tanker og fortolkning, og at dette i sin tur kan endre hva vi gjør og hvordan vi har det følelsesmessig.

Kognitiv terapi er en anerkjent og utbredt terapimetode som det er forsket mye på, og viser god effekt for de fleste psykiske lidelser. En «videreføring» av kognitiv terapi er kognitiv atferdsterapi, som kombinerer arbeid med tanker og atferdseksperimenter/eksponering.

Eksponeringsterapi er en vanlig terapiform rettet mot angstlidelser, som handler om å utsette seg planmessig for det som skaper angst. Dette kan være avgrensede situasjoner eller objekter, som frykten for små rom (klaustrofobi) eller spesielle insekter, eller mer omfattende som sosial angst eller tvangstanker og handlinger som krever mye tid og krefter av personen.

Ofte er det nyttig med et faglig innspill på hva som er rette behandling, og dette er råd og veiledning man kan få hos fastlege, eller hos psykolog, som da kan viderehenvise om legen eller psykologen ikke selv tilbyr anbefalt behandling. Det kan også være nyttig å søke opp informasjon om ulike typer behandling, og å tenke gjennom hva en tror passer best for en selv.

Privat eller offentlig psykolog? 

Offentlige psykologtjenester

I det offentlige er behandling hos psykolog organisert enten i kommunale tilbud, eller som del av spesialisthelsetjenesten. Kommunale tjenester skal i utgangspunktet være lettere tilgjengelig (lavterskel-tilbud) og krever ofte ikke henvisning fra lege eller psykolog. Som regel er kommunale tjenester avgrenset til kortere behandlingsløp som 5-10 timer. Det kommunale tilbudet varierer fra kommune til kommune, og det ligger som regel informasjon på kommunes nettsider om behandlingstilbudet. Eksempelvis har Oslo kommune samlet mye informasjon om hjelpetilbud på kommunens hjemmeside. Videre har fastlege ofte oversikt over kommunale hjelpetilbud, og fra år 2020 skal alle kommuner ha en kommunepsykolog. Kommunepsykologer vil imidlertid ofte arbeide mye systemisk med utforming av tilbud i kommunenen og mindre rent klinisk arbeid – men dette varierer fra kommune til kommune.

Nettsiden Hjelp til hjelp er en ressursside der man kan søke opp tilbud i sin kommune. Dette er en omfattende oversikt som er lagd for å bistå i å finne hjelp der du bor.

Tilbudet i spesialisthelsetjenesten (SHT) er i større grad likt organisert i hele landet da tjenesten er en del av sykehusene som er statlige. SHT er som navnet indikerer et mer spesialisert tilbud, og krever derfor henvisning fra lege eller psykolog, og man får så en vurdering på retten til behandling i SHT.

Tilbudet i SHT er enten ved distriktpsykiatriske sentre (DPS),  eller hos avtalespesialister som arbeider som privatpraktiserende psykologer eller psykiatere. I henvisning blir det gjort en vurdering av blant annet hastegrad, og som regel har DPS kortere ventetid enn avtalespesialister.

I situasjoner der det er ønskelig med utredning av psykisk tilstand (altså å kartlegge og finne rett diagnose) er DPS som regel førstevalget. For behandling over lengre tid, der tilstand er mer avklart, er det vanligste offentlige tilbudet å søke behandling hos avtalespesialist. Avtalespesialister er psykologspesialister som er offentlig ansatt men som driver som selvstendig næringsdrivende.

Oversikt over avtalespesialister (psykologer og psykiatere) i helseregion sør-øst finner du her. 

Flere DPS`er har tilbud som kan karakteriseres som lavterskel-tilbud, som for eksempel gruppetilbudet «raskere tilbake» for pasienter som er sykemeldt med lettere til moderate psykiske lidelser.

Private psykologtjenester

Privatpraktiserende psykologer som ikke er avtalespesialister driver uten tilskudd fra det offentlige. Dette betyr at psykologen ikke nødvendigvis er psykologspesialist, og at det ikke er krav om henvisning for å starte behandling.

Hos private psykologer betales hele behandlingen av klienten selv, i motsetning til på DPS eller avtalespesialist der man betaler rundt 2000,- opp til et frikortbeløp. Fordelen hos private psykologer er at ventetiden som regel er langt kortere enn i det offentlige, som i en del tilfeller kan være mange måneder.