«Om psykologi»-siden på psykologfriberg.no oppdateres fortløpende med tekster som kan være relevant om man ønsker mer innblikk i psykologi som fagfelt.
Emosjoner
Emosjoner er en fundamental del av det å være menneske. De varsler om fare, skaper bånd mellom mennesker og gir glede. Emosjoner kan også være en kilde til problemer, for eksempel som stress eller nedstemthet. Emosjoner kan vurderes og forstås fra mange ulike synsvinkler og i ulike perspektiver. Et perspektiv er hvilke funksjoner emosjoner fyller, en annen er hvordan emosjoner blir opplevd og regulert. Et tredje perspektiv er hvordan vi takler stress og hvilke implikasjoner stress har for fysisk og psykisk helse.
I fagpsykologien er en emosjon en referanse til en subjektiv evaluering, en fysiologisk aktivering og kognisjon (tanker). Emosjoner kan beskrives å være øyeblikkelige reaksjoner til hendelser, som f eks å bli nektet inngang på nattklubb eller å bli gitt en fin gave, og det kan også være følelsen vi får når vi tenker på hendelser som har skjedd tidligere.
Store norske leksikon definerer emosjoner som «sinnsbevegelse, følelse, affekt, er en persons reaksjon på opplevelser.» Og beskriver videre:
«Emosjonen er nær forbundet med personens motiv og drifter, idet den gjerne oppstår når behov enten blir tilfredsstilt eller tilfredsstillelsen blir hindret, samtidig som emosjonen selv kan virke som en drivkraft for atferden. Også kognitive (tankemessige) forhold er viktige for emosjoner, idet personens fortolkning av situasjonen er avgjørende for hvilken emosjon som utløses. Emosjon kan studeres fra en opplevelsesmessig side, fra en fysiologisk side, og gjennom uttrykk og annen følelsesmessig atferd.»
De øyeblikkelige emosjonelle responsene opptrer svær raskt og gir farge til opplevelsene våre. Ofte skjer dette samtidig – eller sømløst – med objektene eller hendelsene vi har en emosjonell respons ovenfor, men det kan også skje senere. Psykologen Robert Zajonc sa at ”vi ser ikke bare et hus, vi ser et vakkert hus, et stygt hus, osv”. Disse øyeblikkelige evalueringene er med å styre beslutninger, hukommelse og atferd. Ved sterke eller uønskede emosjonelle inntrykk kan imidlertid psykologiske mekanismer tre inn og begrense den emosjonelle aktiveringen (psykologiske forsvarsmekanismer).
I psykologisk forskning skilles det mellom emosjon og humør, selv om dette går ofte i ett i dagligtalen. Humør er diffuse og relativt langvarige emosjonelle tilstander som påvirker mer enn avbryter/overskriver tanker og atferd. Humør kan imidlertid forandre menneskers pågående mentale prosesser. Når vi er i godt humør har vi en tendens til å bruke heuristisk tenkning («tommelfingerregler»), som gjør at man kan ta beslutninger raskere og mer effektivt. Positivt humør fasiliterer også kreative og utbroderende responser til problemer, og emosjoner signaliserer at man gjør framskritt mot mål og virker derfor motiverende for fortsatt innsats.
Ifølge noen forskere reflekterer humøret vi har de antagelsene vi har om å kunne leve opp til det som kreves av oss eller ikke, i form av personlige ressurser. Når vi føler at de kravene som stilles til oss blir for store, blir humøret negativt og vi opplever stress. Stress er definert som et mønster av atferdsmessige og fysiologiske responser til hendelser som enten tangerer eller overskrider organismens evner.
Kilder:
Gazzaniga, Michael; introduction to psychology, 2005
Svartdal, Frode. (2018, 27. november). emosjon. I Store norske leksikon. Hentet 13. april 2019 fra https://snl.no/emosjon